Stortinget krever at barne- og familieministeren griper inn mot systemsvikten i barnevernet. Tidligere statsråd Laila Dåvøy mistet nattesøvnen da hun fikk se hvordan reformen hun innførte likevel ikke fungerer.

(…)

Huitfeldt på banen

Hun krever at barne- og familieminister Anniken Huitfeldt rydder opp mellom Buf-etat og kommunene:

- Barnevernet krever sterk politisk styring. Nå må statsråden tvinge det statlige og kommunale barnevernet til å jobbe bedre sammen, sier Dåvøy.
NRK

Kommentar:
Livsløgner med dødelig makt

Artikkelen og dabatten er forkastelig, da premissene man diskuterer ut fra, er livsløgner. Forskere og andre som kommer til å se tilbake på vår tids barnefjernsproblematikk kommer til å få seg et studie i irrasjonalitet og ren galskap.

Man har visst glemt at barn har foreldre av eget kjøtt og blod. LANGT OVER 90 PROSENT AV DISSE FORELDRENE ER IKKE heroinvrak, alvorlig psykotiske, notoriske barnevoldtektere eller noen som setter rekorder i psykopati. Hva har vi da? Jo, noen som vil være resurser for barna.

Hvorfor sette fosterpersoner og barnehjem “i stand til” å liksom kunne ta seg av barns behov, når man kan sette foreldre, nær familie eller familievenner økonomisk i stand til det. Dette handler altså om vill maktbruk mot- og forferdelig sverting av familiene, og har ingen ting med omsorg for barn å gjøre.

De innvolverte burde fengsles.

Skadeomfang og selvmord hos norske barnevernsbarn – 1990-2002
Barnevernsbarn tar sine liv 8 ganger oftere enn andre barn. Alle typer helseproblem og skader er dramatisk overrepresentert. Kynisk skylder barnevernerne dette på familien. Forskningen under viser noe helt annet.

Skadevirkninger i ikke-biologiske familier
De canadiske psykologene Martin Daly og Margo Wilson sin omfattende forskning viser, til det dramatiske, hvor farlig det er for barn i ikke-biologiske miljø. (Lett søkbart på norsk.)

Bohman & Sigvardsson:
Sammenlignende forskning, et prospektivt longitudinelt studie av barn registrert for adopsjon. Viser hvordan det går med barnevernsbarn kontra hjemmeværende barn hos tilsvarende påstått dårlige foreldre. Det går bedre for barn som får være hos sine påstått for dårlige foreldre. (Finner litt om dette på nett på norsk.)

Arvelighetsperspektivet – ikke primært miljøet og enda mindre foreldrenes feil
Per i dag hevder forskerne at arv utgjør ca 60-70% av adferdsavvik. 10% er “vet-ikke-gruppe”. En mengde miljøfaktorer er skyld i resten. Fra hodeskader i trafikken til mobbing i skole, voldtekter, overfall, dårlige venner, rus, etc. Ja, og så foreldre da som bv skylder omtrent ALT på. (Nå har jeg vert deterministisk, noe jeg egentlig ikke er. Jeg tror på valget.)
Forskning om arv bør være noenlunde kjent, og er på kollisjonskurs med barnevernstenkningen. Også dette finner man interessante artikler om på net, på norsk.

Evolusjonstenkningen er også kjent
Det er MINE gener jeg arbeider for å føre videre. I KONKURRANSE med de andre sine gener. Martin Daly og Margo Wilsons forskning over belyser dette.

Skaden på barna ved adskillelse barn og foreldre
Fra boken “Adskillelse Barn og foreldre” av Sverre Kvilhaug. (Sitat:)
En gruppe forskere i Israel, O. Agid, B. Shapira, J. Zislin, M. Ritsner, B. Hanin, H. Murad, T. Troudart, M. bloch, U. Hersco-Levy og B. Lerer, presentert i Molecular Psychiatri i 1999, og referert bl.a i Mental Health Today, la fram meget overbevisende og dramatiske forskningsresultater vedrørende psykiske forstyrrelser relatert til tidlig tap av foreldre, særlig adskillelse på annen måte enn ved død. Innledningsvis uttales i forskningsrapporten at den antatte sammenhangen mellom tidlige miljømessige stressfaktorer som tap av foreldre som barn og psykisk psykdom i voksen alder, har pirret psykiateres nysgjerrighet i størstedelen av århundret. Utrolig nok, min kommentar, synes det likevel ikke å ha pirret nevneverdig norske eller nordiske forskeres nysgjerrighet. … (Sitat slutt.)

Kort og greit: Det kunne det knyttes økt mengde psykiske-, sosiale- og mange andre problemer til adskillelse barn og foreldre. Kort sagt: Barna tok skade. (Foreldrenes skader var ikke med i det jeg har lest om undersøkelsen.)

Sannsynligheten for at forskningsrapportens resultater var tilfeldige, kunne gjerne måles i promille! Til sammenligning så er det akseptabel god forskning når slikt kan måles under 5%.

Dette er sosiologisk forskning som er alt annet enn nordisk sosio-babbel. Første delen av nevnt bok, inneholder en mengde referanse til- og beskrivelse av god forskning.

Dette skal være nok til å vekke de som vil bli vekket.

Redd Våre Barn Tor Okt 02, 2008
____________________________________________________
Vi anbefaler våre medlemmer å gå til Forumet- Redd Våre Barn