 Skriv under på oppropet mot barnevernsovergrep
Vi anbefaler å lese på BARNAS RETT.no og forumet Redd Våre Barn E. Løkens FamilieVett Er du i tvil om saksbehandleren din, sjekk Svartelistene Link til sonen Barnevern Her finner du “de folkevalgtes” e-post adresser og telefonnumre Hva driver politikerne med, Maktbasen Ikke gjør som morra di sier Barnevernet har gitt henne følgende “råd”:
Den stakkars kvinnen har gjort begge deler, og står nå igjen uten sin datter, med en lusen jobb (via sosialkontoret) og skilt fra en mann hun egentlig elsker – han har aldri vært slem eller voldelig, men slitt mye med depresjoner. Man får ikke barna tilbake ved å danse etter barnevernets pipe Tvertimot, følger en barnevernets “råd” og “samarbider”, brytes en raskt eller sakte ned og ødelegges, inntil en menneskelig sett ligger i ruin. Jo mer man har med barnevernet å gjøre, desto raskere går prosessen. Å sitte på glattcelle er langt mindre nedbrytende, enn de Kafka-prosessene barnevernet utsetter familier for. Får to som hører sammen støtte hverandre i kampen for et liv for barnet de har, står en sterkere. Selv fortsatte vi å levere barna i et såkalt besøkshjem der de ble utsatt for grove krenkelser, helt klart er de varig skadd, men barnevernet var så “alvorlig bekymret”, at vi vurderte faren for akuttvedtak overhengende, dersom vi beholdt barna hjemme en hel helg. Barnevernet formelig satt og siklet etter et akuttvedtak, fordi de visste at med en “vanlig” sak lå de tynt an. Her måtte en bare la alle korte hensyn fare, i påvente av at vi kom oss ut av landet hvilket vi gjorde med barna våre, – (takk Gud, oss selv og visse andre) – i behold. I dag lever vi alle et godt liv. Selv om barna våre er merket av skadene de ble påført gjennom barnevernets “hjelpetiltak”. Det er vondt å vite at det var oss foreldre som måtte stå for gjennomføringen av tvangssendingen til den “ressurssterke” besøksfamilien. Unger begriper ikke at foreldre kan stå under livsfarlig tvang fra andre, foreldre er allmektige. Men en dag er de voksne, og vil få vite grunnen, sammenhengen, og navn på de vi mener er de sanne overgriperne: Mariann Klovning, Hege Syversen og Reidun Ims i den såkalte tjenesten de har har for å verne barn, i Sola kommune. Barnevernet tar barna, og bruker de som gisler for å få foreldre til å adlyde blindt. Og de truer med å ta barna, for å få foreldre til å adlyde (“frivillig”) blindt At menn får skylden, og moren beskjed om å skille seg, enten for å unngå å miste barnet eller få satt det fri, er vanlig. Hensikten er å ødelegge familien. Barna slippes ikke fri, om man så skulle strippe på gaten fordi barnevernet sier det. Det er også vanlig å gi mor skylden, for gjennom det få skilt de to foreldrene fra hverandre. Men desverre hjelper det ikke uansett hvor mange ganger man skiller seg. Barnevernet har nådd sitt mål: Å få ødelagt en familie. Å bli tvunget (la seg tvinge) til å skille seg fra sin mann, fordi han er deprimert og fordi han slengte en te-kopp i taket, er sykere enn å bli bedt om å strippe på gaten. Uansett hvor mye skilt hun er – det er løgn at barna tilbakeleveres – de finner på noe annet. Selv om barnevernet promoterer seg med “barnets beste”, er deres skjulte agenda å destruere familier. Denne prosessen nyter barnevernsarbeideren i langdrag. Kvinnen bør gifte seg med sin mann igjen. At det forholder seg slik, at barnevernet ene og alene er destruktivt, vet alle, som har opplevd barnevernet på nært hold over tid, og evnet å ta innover seg hva de faktisk gjør og hvordan de går frem. Unntatt er de få utvalgte til å være “fornøyde foreldre”. Disse opplever respekt, blir ikke satt under administrasjon, utsatt for forfølgelse mv. Men også disse brukes av barnevernet: Ikke til å få utløp for sadisme og syke maktbehov, men for å være barnevernets alibi og si, “men jeg er fornøyd jeg, – jeg har ingen negative erfaringer med barnevernet – uten de hadde jeg ikke greid meg”. Hvis absolutt hver eneste forelder i Norges land, alle foreldre, beskrev barnevernet som ødeleggere og forfølgere, at de fikk ødelagt sine liv, ville barnets beste folkene havne i store problemer. De ville miste all troverdighet: Alle, mente seg utsatt for overgrep. De velger ut noen få foreldre som nyttige idioter. De brukes til å stemple de forfulgte: Det er noe feil med de forfulgte, de duger ikke som foreldre, ingen røyk uten ild etc. Denne mistanken etablerer barnevernet i allmennheten, når de “fornøyde” “står frem”. Pass deg så ikke “barnevernet” blir “bekymret” for dine barn. Ja, pass deg. Og passe seg gjør man ved å nekte absolutt alt “samarbeid” når barnevernet blir “bekymret”. Eller lurer på om du vil ha økonomisk støtte til SFO eller barnehage. La aldri barnevernet komme inn i familien din, og meldes du anonymt, nekt på absolutt alt som kan nektes. De er sukkersøte i starten. Altfor mange har brent seg på vissheten om at jeg har ingenting å frykte, og sluppet de inn, det får en angre seg dyrt. I befolkningen hersker en oppfatning av at alle som er “misfornøyde” med barnevernet er det fordi “de ikke kan skille mellom sine egne behov og barnets”, de “ser ikke” at barna deres har det bedre i såkalte fosterhjem. Velger en å støtte en slik “dårlig forelder”, risikerer en å bli utsatt for de samme reaksjoner og utstøtingsmekanismer som de foreldre som kjemper en innbitt kamp mot barnevernet, for redde sine barns liv. Folk risikerte livet for å redde jøder de ikke engang visste navnet på fra konsentrasjonsleirene. Så kan en vel i dag ta risken på å miste et par venner og bli “upopulær” i enkelte kretser, for å støtte en mor som helt urettmessig er blitt frarøvet sitt barn, og senere fortsetter barnevernet å forsøke å ødelegge henne, gjennom å frata henne alt. Ta med skjult båndopptaker hvis du er med i møter Det gjorde ikke vi, men hadde vi visst at båndopptaker er basic i alt som har med barnevern ågjøre, ville barna våre stått sterkt ved et erstatningskrav. Båndopptaker gjelder for alle møter, telefonsamtaler, møte med barna, all kontakt som kan innbefatte noe med barnevern. Fra dag 1. Det var jo ikke barnevernet som skilte mannen fra henne? Hun “valgte det selv”, kan barnevernet påberope seg. Alle disse “frivillige” handlingene og “tiltak” foreldre gjør og finner seg i for å redde seg selv og ungene, de ødelegger. En tror at “frivillige” tiltak redder barna fra en verre skjebne, men det gjør de ikke. Adlyde barnevernet er kun til for å redde barna fra en verre skjebne. Men barna får en ikke tilbake annet enn gjennom krig.
Vist 859 ganger. Følges av 4 personer. 
0
0
| |||||||||||
Kommentarer
Jeg skjønner nå hva Mona mente da hun sa;“alle saker er kliss like hverandre…”
Etter nå å ha vært medlem en tid, lest, reflektert og kommentert, gikk endelig lyset opp for meg. JEG HAR SETT LYSET!!
Glad vi nå har advokat på saken, og at vi (min mann og jeg) har tenkt å oppheve seperasjonen – takket være barnevernet!??!!
Bra GFSR finnes, dere/vi trengs!!
Ellers oppfordrer jeg til å lese denne artikkel;
http://www.ranablad.no/nyheter/article4094082.ece
Åpent brev til barnevernet.
!0 års jubileum;0)
Grunnen til at jeg i dag kan begynne med overskriften Åpent brev, er fordi jeg sannsynlig vil sende dette brevet til en del andre en Dere, politikere, nettsamfunn, debatter og kommunale og statlig ansatte mennesker som burde få et innsyn i den jobben Dere gjør og hvorfor resultatet blir så dårlig som det blir, og det jeg ønsker å oppnå med dette brevet, er å synliggjøre hvilke problemer som finnes i det barnevernet misslykkes totalt i den jobben de i dag utfører og hvorfor det går så dårlig med barn som blir plassert vekk fra familie og venner, og hvilken oppfølging Dere har å tilby disse barna.
Det siste året har jeg bestemt meg for, å observere.
Og ut av min erfaring, gjennom 10 år med div behov for mine kjære barn, og såkalt hjelp fra den såkalte hjelpeinstansen barnevernstjenesten kan jeg vel bare uttrykke en eneste ting: Hva er det dere holder på med, og er dere snart ikke bevisste på de konsekvensene, denne såkalte jobben dere gjør har for familier, slekt, nærmiljø og samfunn for øvrig….og ikke minst de barna som blir berørt….med såkalte hjelpetiltak til det beste for barna????
Hvorfor har ikke mine to barn, som dere skulle hjelpe, klart seg bedre en det de har gjort?? Og hvorfor ble resultatet slik??
Hva i himmelens navn er det dere har gjort for disse to barna??
Hvilke konkrete hjelpetiltak er det som konkret har hjulpet de??
Jeg kan vel begynne og fortelle hva som var årsaken til at det i det hele tatt ble til at vi kom i kontakt med dere.
På grunn av en leges mistanke om incest for den yngste av disse to barna.
Det jeg var bekymret for var hvorfor min sønn ikke trivdes i skolen, hvorfor spiste han ikke, og hvorfor klarte han ikke holde på avføringen, og hvorfor startet disse problemene da han begynte på skolen??
Dette var i 2 klasse.
De var nesten 30 elever i denne klassen, og i 4 klasse kunne bare halve klassen lese??
Skolen har fått flere henvendelser fra enkelte foreldre, samt foreldre i grupper om at de ikke lengre aksepterer at denne læreren underviser deres barn, da ingen av de klassene hun har hatt har noensinne nådd det pensumet de skulle oppnådd….og hun er der fremdeles??
Hvordan går det med disse barna da??
Finnes det bare barn med dårlig oppdragelse og dårlige foreldre??
Hvorfor blir barn så aggressive i skolen, når de ikke er det hjemme eller i sitt nærmiljø utenfor skolen??
Og når skal man få et organ som faktisk går inn i skolesystemet og plukker ut de lærerne som ikke kan klare med og gi barna tilfredsstillende undervisning, men når uhellet er ute og et barn er blitt nok trakassert i skolen, klikker det for disse barna…..men mobberen læreren blir beskyttet fra kommune og stat og har alle rettigheter, barnet , hva skjer med det?? Jo det blir flyttet fra mor og far, for selvfølgelig må vi beskytte skolens rykte og holdning, barnevernet er en søppelplass for disse barna som ikke lykkes, de bare stuer de inn i dette systemet…..til det beste for barna.
Høres dette kjent ut??
Høres dette hensiktsmessig ut??
Tror dere på meg??
Slik er det faktisk.
Jeg er ikke utdannet psykolog, jeg er ikke lærer, jeg har ikke noen høy intelligens kunne kanskje vært bedre, men det er en stund siden jeg selv gikk i skolen jeg lå på 4 og 5 i karakterer…..men jeg har vokst opp i et normalt hjem, fått en meget god oppdragelse hos mine foreldre.
Og jeg har fått 5 barn selv.
Ut i fra det vet jeg hva mine barn er i behov av, og hva som kunne vært til hjelp for de, men barnevernet gav med en del diagnoser, i løpet av disse 10 årene, de snakket til min mann uten å blunke til meg, jeg kunne like godt vært en vase med tulipaner inne på kontoret deres.
Spurte jeg om noe, eller om jeg ytret et lite håp for de rette hjelpetiltakene for mine barn, ble de trenerte, det hørtes ut som om jeg til slutt ikke viste hvor knappen på vaskemaskinen var engang.
Men det viste jeg godt.
Alle mine barn ble stimulerte fra de kom til frem til dags dato….
Jeg vet hva barna har behov for, fra de er små til de er voksne.
Men da min sønn begynte i skolen hadde jeg ingen erfaring, hvordan det var å ha et barn med særskilte behov, eller søsken av slike barn, eller hvordan en familie med et slikt barn ville fungere, uten hjelp ….vel og merke riktig hjelp fra det offentlige.
Men vi fikk bare motstand.
Vi måtte gjennom denne legens anklager mot guttens far, som jeg ikke lengre bodde sammen med, men han var tross alt barnets far, og denne pappaen hadde en hel familie, som dette påvirket, jeg vil gråte når jeg tenker på farmoren til denne gutten og faktisk guttens bror, som ble frarøvet kontakten med det hun elsket mest her på denne jord……når alt begynte å ordne seg rundt barna …og de begynte å få kontakt…..da døde hun av sykdom….og de som virkelig hadde mistet masse kvalitetstid sammen med sin bestemor….var de små barna.
Sorgen til min sønn var stor, da han gråt seg gjennom hele begravelsen….han gråt mest fordi han ikke hadde fått hatt kontakt med henne, han hadde savnet henne i mange år, han elsket å være sammen med henne da han var mindre….og nå var hun borte….Dette mistet disse to guttene på grunn av en feil diagnose fra en lege??
Selv om denne saken ble henlagt av politiet, så fortsatte barnevernet….
Ok…Alle som har møtt mine barn, forteller meg til stadighet hvor høflige de er, og hyggelige å snakke med.
De er ærlige, flinke og gode mennesker.
Men da min sønn begynte å få problemer, satt jeg jo selv og tenkte gjennom hvordan min sønn hadde utviklet seg, han hadde jo en søster som var eldre, og hun hadde jo utviklet seg godt over normalen, hun hadde jo både lest, skrevet og regnet før hun begynte i skolen…. Min sønn syns det var pyton å sitte med noe som kunne kreve at han var tålmodig….han hatet bøker….og bokstavene de kunne bare stikke av….han var ikke interessert .
Men han kunne finne seg en hammer ….sette seg ute…og knuse biler….det var gøy…men selvfølgelig en stor fortvilelse for meg….
Selv barbie dukkene til min datter hadde verken armer eller ben….fikk hodet sitte på…ja da var han jo forsiktig…
Han sto opp tidlig om morningen….og var i full fres hele dagen…
Han falt …han kom borti ting…han levde farlig uten å tenke på konsekvensene av det….han hadde en blå flekk i pannen som aldri forsvant….for når den begynte å bli bra….så falt han igjen….
Jeg foreslo mange ganger adhd…
Men verken skole eller ppt eller bup, så noen vits i en gang å se på dette, fordi han hadde jo sannsynlig blitt seksuelt misbrukt…??
Og så kom det i dokumentene at det sannsynlig var psykososiale vansker som hadde med oppveksten å gjøre, og med det at ikke mor kunne gi barna en adekvat oppfølging, stimulering, mor så ikke hvilke behov barna hadde.
Ok
Fra jeg fikk det første barnet har de fått hjemmelaget mat.
De har alltid hatt rene og hele klær, foruten om en strømpebukse som hadde fått et hull…en gang…og det var jo selvfølgelig en av grunnene til at det ble meldt om omsorgsvikt fra skolen til barnevernet…..
De har hatt aldersadekvate leker og bøker.
De er blitt stimulerte både inne og ute og elsker naturen da de er vokst opp med den rundt seg.
Jeg og den mannen jeg er gift med, har kjent hverandre hele livet vårt, vi har vært sammen i 11 år, gift i 10 år og kommer fra samme sosialt miljø.
Men samme legen som stilte diagnose på min sønn.
Hun stilte også diagnose på meg.
Jeg har alltid hatt problemer med magen, og det er det flere i vår familie som har vært plaget av.
Men jeg fikk aldri noen utredning på dette, jeg fikk diagnosen angst og depresjon, fordi denne legen antok at det hadde med sorg over det som skjedde rundt oss å gjøre, så jeg fikk medikamenter, og tidsbegrenset uføretrygd…istedenfor å bli uttredet hos eksperter.
Og når ikke medikamentene hun skrev ut til meg virket….ja da skrev hun bare ut mer medisiner mot det igjen…
Jeg vokste opp i et hjem, hvor prest, lensmann, lege, og lærere var noe man skulle ha respekt for å hilse pent på.
Normer.
Regler.
Ok. Jeg stolte jo på legen min…både den første gangen…og den andre gangen…
Og jeg tilgir også, for alle mennesker kan jo gjøre en feil…
Men en feil, skal man rette opp igjen…og man har også lov til å si unnskyld, for hvorfor skal ikke alle være høflige og ha gode normer??
Men enda så langt som jeg og min familie er kommet i dag, så er det ikke slik at de som man har lært å ha slik respekt for, tenker så langt, at det faktisk kan ha mye å si for en person som har tillitt til systemet …hadde tillitt ….at de kan bøye seg …å si at de har tatt feil.
Det sto ikke i læreboken.
Men …har de ikke lært seg folkeskikk….??
Da har det nemlig ingenting med intelligens å gjøre at ikke barn eller voksne har lært seg normer og regler….for det kan bare brukes en vei i rangeringen av mennesker….opp….men ikke nedover…??
5 barn.
Jenta har god intelligens
Alle 4 guttene har også god intelligens, men…
De to brødrene
En har i dag fått fastsatt diagnosen adhd.
Den andre har sannsynligvis et syndrom, han har fått fastsatt at han har et kromosom avvik…og fonologisk dyspraksi…og han er kortvokst…
Men hvorfor er de intelligente??
Jo fordi de kan måles med kreativ intelligens, de lærer godt vissuelt, de er flinke med tall og bildeforståelse…men de har begge også diagnosen dysleksi.
Trodde dere at det var bare i gamle dager de som var slik ble stemplet som dumme og udugelige??
Neida…skolen har bare skiftet taktikk….det går ikke bare ut over barna…men hele samfunnet…
Hvorfor…??
Jo fordi, når et barn blir flyttet fra en mor og en far, som gjør alt som står i deres makt for at også disse barna skal ha et verdifullt liv, spør etter råd, leser bøker angående temaet barne psykologi, særskilte behov…ja jeg vet ikke hvor mange bøker angående dette temaet jeg/vi har lest….og jeg ser jo også at selv de mest proffe forskerne på barnepsykologi ….er faktisk uenige….
Så blir man plutselig stemplet som dårlige foreldre av kommunen.
Alt man trodde man gjorde riktig, blir spottet og spyttet på….
Vi som faktisk kjenner våre barns behov best….blir ikke trodd….vi blir ikke hørt på….det blir trenert i et system av bedrevitere…hvorfor??
Kan det ha noe med makt å gjøre??
Jeg hadde ikke angst og depresjon, jeg er fremdeles i behandling for det som virkelig feilte meg, og jeg er blitt operert en gang.
For jeg fikk to diagnoser, men de hadde ingenting med psyken min å gjøre og de hemmer meg heller ikke som mamma, annet en de gangene jeg er inne til behandling på sykehuset.
Sykehuset har vært fantastiske.
Men har jeg kommet fra dette uten psykiske problemer….neppe…det er en stor sorg for meg, å tenke på hvilke muligheter familien kunne hatt, om min sønn kunne fått den utredningen han skulle hatt, for 10 år siden .
For slik jeg sa tidligere…denne feilen i systemet går ikke bare ut over det barnet som har disse vanskene…
Men hele familien, slekten, nærmiljøet og samtidig de plassene hvor disse menneskene jobber og hvor de fungerer i dagliglivet.
Familien….
Min eneste datter…var flink på skolen….helt til barnevernet begynte å komme til skolen og skremme vettet av de…Barna gikk med angst hver eneste dag…for at de skulle bli flyttet…
Vi måtte på møter, av og til opp til flere ganger i uken.
Div mennesker kom hjem til oss, og oppsøkte slekt og venner for å ta intervju av de, slik at de kunne plukke ut det som var negativt, for så å bruke det mot oss igjen.
Barna nektet å dra på skole, de sa de ikke ville….de ble nervøse og klarte ikke følge med lengre…
Min begavede datter begynte å få uttaggerende adferd.
Også dette brukte de mot oss.
Hun ble vanskelig, hun sluttet å stole på alle voksne, for uansett hvordan ting ble, så var det ingenting lengre som var forutsigbart.
Med møter opp til flere ganger i uken, hvor bare kjøringen tok oss en hel time frem og tilbake, og møtene tok fra to til fire timer, så ble det nokk så mange huller i kvalitetstiden vi skulle hatt som familie, skjønner ikke i dag hvordan vi kunne gå med på dette.
Men så mange barn har jeg evig mye nok å gjøre hjemme om jeg ikke skal fly rundt på alskens møter som ikke en gang fører til annet en bare svada….for det var jo ingenting nyttig som kom ut av disse møtene, fordi barnevernet var forutinntatt….de hadde bestemt seg for å ødelegge denne familien…
Punktum.
Men de glemte en ting…i denne prosessen…noe de skulle funnet ut av raskere en det de gjorde…
Jeg gav meg ikke…eller jeg gav ikke opp….
Dette er mine barn, og jeg har ikke fått de for å se de lide seg gjennom livet, jeg kommer til å gjøre det jeg kan for å styrke meg selv til denne oppgaven…
Egentlig…
Når man har slike barn som disse to guttene …så kan man gjøre ting enklere og med mer kvalitet og med et bedre resultat.
Det er faktisk mulig.
Men da må man benytte seg av mennesker som er kvalifiserte til å ta oppgaven.
Klart det koster penger….men mye mer billigere en å kaste pengene til institusjoner og fosterforeldre…
Å skape arbeidsplasser er ikke noe problem….det er bare å bruke menneskene som har kreativ intelligens…
Kan hende jeg har det, jeg er musikalsk elsker å skrive eventyr for barn, jeg skaper ting med hendene mine….og ble jo nesten ferdig med frisør utdannelsen min…
Jeg kjører bilcross og drifter….
Å gjøre det en er skapt til å gjøre.
Alle er spesielt flink til noe, og noen har behov for å drive med slike ting som ekstremsport.
Disse barna har det….
Men ikke nødvendigvis ekstremsport…for
Den andre gutten jeg har er hekta på …Lars Monsen….og naturen….
Men de blir ekstremt opptatt av noe….
Mestring…
Siden min sønn ikke fikk diagnosen før nå, like før jul -08…
Så har han heller ikke fått prøve sentralstimulerende medikamenter, som kan hjelpe han fagmessig på skolen…men med diagnosen adhd kan han stryke i to fag, men likevel få vitnemål…
Men nå er det noe jeg må tilbake til…
For mine to eldste ble jo flyttet i fosterhjem…de tre andre barna har hele tiden bodd hjemme…
Datteren min ble flyttet i et fosterhjem…hvor hun etter to ganger som 13 åring på bup der fikk diagnosen ICD 10…personlighetsforstyrrelse og i tilegg tilpassningsvansker…
Ja jeg glemte grunnen til at vi frivillig flyttet henne dit…
Hun fikk et besøkshjem av barnevernet, hvor hun skulle være den tiden jeg var innlagt på sykehus etter eget ønske for å bli avvent med all de B preparatene jeg ble tvunget til å bruke….av min fastlege etter de påståtte angst depresjons diagnosene….
Vel…det var jo et sånn vanlig hjem hvor to lesbiske jenter bodde sammen, men den ene jobbet jo i kommunens hjemmetjeneste og den andre i barnehage, og de hadde jo vært avlastningshjem for de to yngste guttene en tid, og alt så jo bra ut….og vi stolte jo på at barnevernet var inne der å så hvilket hjem de plasserte barna våre i ….så vi tenkte at det var trygt og forutsigbart…
Vi har jo lært oss til at øvrigheten …stoler vi på…tja..
Min datter hadde det fryktelig vanskelig på skolen, hun klarte ikke tilpasse seg hjemme da jeg reiste på sykehus, barnevernet hadde lovet å sette inn alle hjelpetiltak som måtte til….bare jeg fikk den hjelpen som trengtes for å komme meg ut av det medikament helvete jeg var blitt tvunget inn i…..
Og da trodde jeg at alt kom til å ordne seg…
Jo da min mann som var vant til å stå opp om morgenen og ikke ha annet å tenke på en det å komme seg på jobb…..
Som skulle få hjelpetiltak fra kommunen….sto plutselig der uten hjelp….fordi hun som skulle komme og ta barna om morgenen …som også var den ene av besøksmødrene for min datter og avlasteren til de to yngste guttene var blitt syk og uteble….hun og dama hadde et samlivsbrudd, og hun som skulle komme om morgenen lå neddopet på sofaen …..med min datter som tjener, sykepleier og massør….
Min datter på da 13, fikk full opplæring på bruk av dildo….og hun besøksmoren og en venninne av henne hadde en litt uvanlig kles poker, hvor min datter og hennes venninne på samme alder mistet sine klær og en av de reglene var at den som til sist hadde minst klær måtte springe rundt blokka naken….
Og vår datter skulle få seg egen dildo i bursdagsgave….ansatt av barnevernet….rystet…!!
!3 år….og i en plassering gjort av barnevernet….slike mennesker kan også få den jobben å ta seg av våre barn….er ikke det utrolig??
Hun ble også i denne perioden utsatt for et overgrep…fra en ung mann i venneflokken sin…
Men var det egentlig barna som gjorde dette overgrepet….
Hadde jeg hatt ansvaret for min datter i denne perioden, så tviler jeg sterkt på at jeg noen gang hadde fått hatt barn noe mer…..
Men det var jo kommunen….og de har så langt ikke anledning til en gang å si unnskyld….nei
Prestisje…var det vel det het….eller makt kan hende???
Men de fraskriver seg ansvaret….de har ikke anledning til å ta et skritt tilbake….og prøve å finne en problemløsning når slikt skjer….de bare pøser på videre….
Så jeg kom hjem, måtte avbryte min egen behandling å reise hjem til et barn som var helt knust….
Jeg hadde klart å bli kvitt medikamentene på under 2 mnd….men herregud…det tar tid…å bli seg selv igjen…
Min datter hadde angst for absolutt alt….det å gå til skolen….det å skulle gå ut….alt…
Så vi kom frem til at hun muligens hadde nytte av å skifte miljø.
Hun hadde hjelpebehov som vi måtte ha hjelp fra proffe folk for at dette skulle være hensiktsmessig og nyttig for henne selv.
Og dum som vi var …så stolte vi og gav barnevernet en sjanse til å prøve…men hvilken hjelp fikk hun…
Det første de klarte var å gjøre plasseringen tvunget…..de sa de hadde fått min tillatelse til en forenklet sak i nemda…noe som var blank løgn…og de kan ikke finne papiret som jeg etter deres mening skulle skrevet under.
Så hevet de seg over myndighet og prest….og gav min mann skriftlig…et dokument vi fremdeles har….tilbud om at …hvis han skilte seg fra meg…så skulle han få beholde felles barn.
Ekteskapsbrud….og det var til det beste for barna…og egentlig hvorfor…
Var det min skyld….selv om jeg var fraværende denne tiden…??
Og til slutt klarte de å flytte gutten vår også….
Så var søsken flokken altså splittet …i 3..
Datteren vår bodde flere timers kjøring sørover….sønnen vår ble flyttet ut til en øy…og de andre søsknene fikk bo hjemme, hos oss…som dessverre for barnevernet ikke aktet å skille oss…
Datteren og sønnen vår som var flyttet fikk ikke treffes på 1 år….de ble holdt avskilt…
Min datter var innesperret på et rom i et år i fosterhjem …så ble hun flyttet på ungdomshjem noen timer nord for oss….
Gutten ble alkoholiker i fosterhjemmet han bodde i…han hadde fri tilgang til alkohol da fostermoren som var frikjøpt fra to kommunale stillinger for å passe på gutten …åpnet kaffe….og drev den isteden…gutten måtte spise der og gjøre lekser der…
Han var stadig på rømmen ….ute på havet i en liten jolle ….han ville hjem….
De oppbevarte all alkoholen til kafeen på rommet ved siden av soverommet til vår sønn….kunne skrevet en hel bok om dette…
Vår datter var også på rømmen …opp til flere mnd i slengen…
Nyttige barnevern…
Barna våre hadde mistet hverandre, de hadde mistet kontakt med familie og venner…de hadde ikke lenger noe liv…
De ønsket bare å få ha det slik som det var før barnevernet kom inn i bildet….men hvordan kan man få det til….om man ikke kan skru tiden tilbake…
Uttviklingen deres ble fullstendig ødelagt….
Men hva om…
Vår sønn hadde fått den uttredningen på adhd….da han gikk i 2 klasse…
Den gangen sa de til og med at han ikke hadde dysleksi….
Men da han var på test nå like etter jul – januar 09 ristet de bare på hodet på ppt….
Min sønn er faktisk et under…
Han har faktisk ikke droppet ut av skolen …og han går 2 året på vidregående…
Men han stryker i 2 fag….
Han sier i dag at han ikke har de vennene han hadde før….
Det er det verste…han ønsker å ha det bedre….
Men hvordan skal det gå til…
Vi fikk han hjem og søster fikk ikke komme hjem…
Han klarte med alt…helt til den djevelen av en rektor….unnskyld utrykket….begynte å trenere de problemene…og faktisk prøvde seg på å skulle ha oss gjennom samme fanskapen som sist….han ville ikke ha slike barn på sin skole….de tilhørte søppelet på barnevernet…
Vi byttet skole til gutten….og der fikk han det bra….
Men så fant han ikke tilbake til de gamle vennene sine….de hadde vokst fra hverandre….de hadde funnet seg andre venner….og de fleste var jo skeptiske til både barna våre…og om de skulle la deres barn få være sammen med våre barn….
Og ja ….vi har møtt på en del som tenker slik…men
Det var ei tid …i alt dette at jeg så hva og hvordan min sønn tenkte…
Han tenkte det at han ikke var bra nok….han hadde ikke vært med på ting andre hadde…..fordi han var alltid opptatt av alt det andre som skjedde rundt han….og hvem har energi til å kjøre barn på fotballtrening når man har sittet i møter og hørt på hvor udugelig man er…
Så tenkte jeg…..jeg prøver å si til mine barn…når de kler på seg klær…..når de er ute hvilken oppførsel de har….hvordan ser de andre på dem…
Og lengre …hvordan oppfatter folk oss egentlig…
Vi har jo ikke akkurat hatt kapasitet til å møte opp slik andre foreldre har, vi som kan sitte opp til 2-3 timer med lekser sammen med de av barna som har særskilte behov….samtidig så følger tilrettelegging, for at de skal fungere på skolen hver dag…..de må lære regler og normer, samt at dette krever repetisjon…
Men denne treningen måtte hele familien gjennom……for at alle skulle kunne fungere sammen…..
Samtidig hadde vi bekymringer for at disse barna ikke skulle klare seg i hverdagen….vi hadde bekymring for at vi ikke skulle klare å ivareta de barna som ikke hadde disse problemene ….men som var en del ev en familie med slike barn.
Dette krever mye.
Men det er mulig å få ting til….praktisk sett…
Men å endre et barnesinn som lider av sorg for tapt barndom og tapt skolegang og tapt ungdomstid…..ja…er det mulig å få det til….??
Og vil systemet hjelpe oss å få til å rette opp denne feilen som ble begått…??
Kan vi nå få de rette hjelpetiltakene??
Nå har de nektet de rette hjelpetiltakene, og fratatt mine barn den normale uttviklingen….kan det være på sin plass at de da stiller opp slik at barna nå har en sjanse til å kunne klare seg….
Tja det er jo mulig å håpe….??
Og hva med datteren vår….som ikke fikk komme hjem…..før et halvt år senere ….
Barna hadde ikke fått noen hjelp i de plasseringene de hadde vært i….barnevernet har ikke noe organ som hjelper barna som er flyttet ut fra hjemmene….
De flyttes med problemer….og har problemer som er 10 ganger verre når de kommer hjem…
Får vi som er foreldre til disse barna noen hjelp…
Nei….helst ikke….fordi at man skal kunne klare alt selv…
Sønnen vår som fant ut ….at han hadde egentlig ingenting annet en familien …han gav opp…og begynt å drikke…
Vi bad barnevernet om hjelp slik at han kunne få uttredning på bup….men de giddet ikke en gang å svare på våre forespørsler…
Gutten vår tok en bil i beruset tilstand….i fortvilelsen for ikke å få hjelp….så ville han ikke mer…
Midt på ettermiddagen i den verste rush trafikken og den tiden mange barn er ute og leker….satte han både sitt eget og andres liv i fare….
Jeg måtte ha hjelp til han…barnevernet kom jeg ingen vei med……de hadde fraskrevet seg alt ansvar….men som om de hadde bedt om det…fra en kjenning på skolen…kom det plutselig inn en bekymringsmelding fra skolen….han som har et kromosom avvik og er kortvokst og litt rund….han hadde for stor størrelser på klærne….og en dag hadde han hatt hull i strømpebuksen….
Så dette var faktisk større omsorgsvikt en det at sønnen som de hadde hatt i fosterhjem kjørte seg i hjel….
Selvfølgelig hadde det helt sikkert med hjemmet å gjøre…
Og da jeg selv tok kontakt med stedes ungdomshjem….for å forsøke om det gikk å få frivillig plassering av min sønn der, og at vi med et godt samarbeid kunne gi han den hjelpen han hadde har behov for…..så fikk jeg telefon fra barnevernet som kjeftet meg huden full fordi jeg måtte jo gå gjennom de for å få han plassert der…..
Å det dreit nå jeg i….bare gutten fikk den hjelpen han hadde krav på….
Så ble han flyttet….og jeg har fra dag 1….hatt et godt samarbeid med de….på ungdomshjemmet…
Bortsett fra en del ting som ikke er så bra…..så har han da endelig fått den diagnosen han skulle hatt for 10 år siden…og alt skulle jo være bra da????
Eller
Så hvordan har det seg da…..at ungdommene rømmer fra ungdomshjemmet for å ha vært utsatt for vold og trakasering…og til og med brudd på taushetsplikten…
Og hvorfor får jeg vite at ungdommene drikker og inntar narkotika ….på ungdomshjemmet….og hvorfor blir min sønn truet av narkomane …..slik at han drikker seg sørpe full igjen et år etter han har flyttet dit….stjeler en bil og skal rømme vekk fra stedet….fordi det er ikke en gang trygt å gå på skolen….hvorfor har han ikke klær…og hvorfor har han ingen fremgang på skolen…hvorfor blir han da ikke fulgt opp slik at han holder seg i et bra miljø….Hva er det egentlig de kan hjelpe han med…med nesten 50 ansatte på ungdomshjemmet….har de ikke klart å gjøre en bedre jobb en det vi klarte…vi er 2….hvor ligger da feilen….
Åååå
Han skulle få begynne på sentralstimulerende medikamenter…..men når???
Hva skal til for at gutten vår skal få bli hørt …sett og ivaretatt???
Og hva med alt det han har mistet….og
Hva blir det neste??
Jenta vår…
Fikk komme hjem….
Men så var det slik at hun hadde heller ikke fått noen konkret hjelp….og det skulle vise seg at de heller ikke med henne klarte å følge opp etterpå heller….
Hun hadde hatt behov for både støttekontakt og råd veiledning samt behandling hos psykolog….men selv om hun ytret et slik behov….så ble også dette trenert…
Hun stakk av…..meldte mannen min for å ha slått henne …..slik at barnevernet ikke skulle be henne dra hjem igjen….og da jeg ringte dit for å spørre etter hjelp til henne …..så ble jeg fortalt at hun samtidig hadde gitt inn bekymringsmelding på de andre barna…..
Hjulet var i gang igjen…
Og…jeg står fremdeles oppreist….skulle bare ønske jeg snart hadde kunne fått tid til å gitt ut disse barnebøkene jeg er begynt på….men aldri har tid til å gi ut….men jeg leser de om og om igjen for mine egne barn..
Datteren min ble gravid…
Så kommer det ei jente til barnevernstjenesten….som er min tremennings datter….som skal ha fortalt under utdannelsen at den første hun skal frata alle barna når hun får jobb i barnevernet er …*lucky me*
Og hennes mor …sier til min søster at hun gir seg ikke før hun har ødelagt livet til samtlige i vår familie….
Hmm….de må ha mislyktes felt med ett eller annet…
Men meg klarte hun ikke ta…egentlig….annet en den store sorgen som sitter igjen i samtlige i vår familie…
For da hun ikke klarte å ta knekken på meg….så gikk hun bare et hakk videre….
Min datter…
Min datter ba om hjelp…med råd og veiledning…
Hun ba om hjelp til behandling hos psykolog…
Tja hun fikk jo hjelp….
Men hun skammet seg faktisk og turte ikke fortelle noen ….at den eneste hjelpen de hadde å gi henne var ei dame fra rustjenesten som skulle komme hjem til henne en gang i uken….
Vår datter hadde aldri hatt rusproblemer….hun ville ha hjelp hos psykolog for å komme seg gjennom alt det traumatiske hun hadde opplevd fra den dagen barnevernet kom inn i hennes liv ….og til det og bli en egnet mamma til barnet skulle komme…
Men da barnet kom….truet de henne med å enten ta fra henne barnet ….eller flytte henne i mødre hjem……vår datter fikk svangerskaps depresjon av dette….hun var redd…..redd for å miste barnet….og hun sier at all hjelpen hun fikk var bare kritikk….de fortalte henne aldri hva hun kunne gjøre bedre….
De flyttet henne i mødre hjem….og på slutten etter 3 mnd…ønsket vår datter å være der lengre….men det hadde ikke barnevernstjenesten råd til….
Men da de på aglo familiesenter….skrev dokumentene etter den tiden hun var der…var det ei som jobbet der som sluttet…..for da de skulle skrive epikrisen på vår datter….så ble det fortalt av lederen….at de måtte ta litt i….slik at barnevernet ble fornøyd……de måtte ha denne inntekten slik at de hadde penger til neste års drift….
Så etter denne epikrisen….så kunne ikke min datter noe…
Men de tok ikke fra henne barnet der og da….de hadde møte med barnevern og advokater …..og vår datter hennes mann og barnet fikk reise hjem….
Den dagen de skulle komme gledet vi oss enormt……jeg hadde stått tidlig opp ….det skulle komme mye besøk….og jeg hadde bakt brød, sjokoladekake og eplekake….
Alle barna våre var hjemme fra skole og barnehage…..men heldigvis var ikke vår eldste sønn hjemme akkurat i dag….
Men vi, tanter og onkler av vår datter…samt hennes besteforeldre var her….
De hadde vært hjemme i en time ….da det kom kjørende tre biler inn på vår private vei og gårdstun…
Lurer på hvor mange § som det offentlige brøt denne ene dagen….men jeg kom akkurat til å tenke på at en slik ting ikke gjelder barnevernet…
De hever seg over norsk lov, stat og kirke…
Det mennesket som klarer og endre dette …vil nok bli en stor helt for alle….og historisk…
De måtte brøyte seg vei gjennom barneflokken min…med tre barn en i barnehage alder og to i barneskolealder….for å hente vår datters sønn…
Istedenfor at de kunne møtt opp på flyplassen….eller tatt han når de var på familie senteret….hadde denne unge nyuttdannede damen….bestemt seg for å ikke bare skape sår hos min datter….hun skulle sannelig sette et støkk i hele familien….
Men ikke nok med det…
Hun klarer å plassere barnebarnet vårt i vår nærmiljø….
Det tar oss 5 min å kjøre til huset hvor han bor…
Han bodde hos oss de første mnd etter han kom til….og den dag i dag kjenner han meg igjen når jeg møter han…..men han blir skjermet….så vi får ikke en gang snakke med han…
Han får ikke gå i samme barnehage som min yngste sønn….for da kan de treffes…
Vi må ikke en gang gi oss til kjenne om vi treffer han på 17 mai….
Vår datter får samvær med han en gang i mnd…
Nå har hun fått et barn til….
Men han bor hos sin far….for om hun har han….så har barnevernet fortalt at de vil flytte han i fosterhjem….så hun tørr ikke ……
Men hun får ha han annenhver helg og en dag i uka….
Men noe tilbud om hjelp med råd og veiledning får hun ikke…..bare uanmeldte tilsyn….men det hjelper jo ikke henne direkte til å bli en bedre mor….man kan må lære nye ting også….
Det jeg egentlig lurer på….
Hvor blir det av de hjelpetiltakene mine to eldste barn burde fått??
Og hvem er det som har ansvaret …når barnevernet har ødelagt to mennesker slik som dette??
Klarer min datter noen gang å komme seg nok til å kunne ta seg av sine barn, klarer hun samle alle tankene alene nok til å kunne ha energi nok til å få seg en utdannelse….
Klarer man ha full konsentrasjon i skolen, med alle disse problemene hengende på seg….eller blir hun for alltid en sosialklient….uten rett til å få ha barn, familie…trygghet…
Og min sønn….når skal han få hensiktsmessig hjelp??
Han som drakk seg full for noen uker siden…da han var på ungdomshjemmet….og tok en bil for å flykter fra denne farlige plassen….som til og med har narkotikaen i skolegården…
Hva er det som er problemet….
Er det i hjemmet??
Er det hos de barna …som en gang kunne hatt en sjanse…
Og hva kunne vært gjort annerledes…??
Tapt barndom….tapt skolegang….tapt ungdomstid…tapt voksenliv…tapt familieliv..
Alt takket være barnevernet….
Og om de skaper flere slike skjebner….hva da…hvilket samfunn får vi…og hvordan ender disse sjelene opp som??
Ååå flere penger til rehabilitering av narkomane…
Ja for all del …ikke la oss forebygge…
Flere penger til sosiale tjenester…
Ja dere må jo ikke ødelegge de klassene i skolen hvor de plasserer alle disse sjelene på samme sted slik at de kan lære av hverandre å bli sterke kriminelle…med makt…og innflytelse…
Flere fosterhjem og institusjoner…
Ja for det vil jo ikke koste mer penger en råd og veiledning til foreldre og en ordentlig utredning av barn…
Flere psykologer og psykiatrikere …
Ja for det kan jo hele familien få behov for ….den lille onkelen som så på når barnevernet kom og røsket et lite barn fra armene til storesøster……gråten til denne jenta…og savnet…
Oldemoren som syns barnevernet hadde utført nok djevelskap mot denne familien…pappaen som kjørte etter en hale av politifolk som kjørte etter sønnen og prøvde og trille bilen han kjørte på tak …for å stanse han…i en alder av 15 år…
Mammaen som til stadighet må å hente sønnen på sykehuset….
Belastningen kunne vært utrolig mye mindre…
For normalt sett er vi en lykkelig familie….som har et bra og godt hjem…vi elsker naturen….og er i den så ofte vi kan….vi kjører bilcross på sommeren…og is drifting på vinteren…..barna kjører barnecross…vi er med på alt omkring denne sporten…reiser på løp i helgene…hele sommeren…barna får vokse opp i bilcrossmiljøet…
Men til sommeren mister vår sønn denne utfordringen som han har drevet med sammen med oss….for vi har ikke økonomi til å støtte han….for barnevernet klarer ikke med det å følge han opp…..da det er de som har daglig omsorg for han….så sannsynligheten for at han skal ende som sin søster….med sosial stønad er stor….ser man enda lengre frem ……rehabilitering for narkotika….
Forresten jeg glemte vel å nevne at min mann har mistet 5 jobber på grunn av fravær for møter og slike ting….vi har tapt på tusenvis av kroner i dette….og har fått ytterligere mer gjeld en det vi kunne hatt….det finnes ikke økonomisk trygghet når man er i en slik situasjon…
Men man må ha en stor porsjon styrke for å kunne klare å fortsette kampen år etter år…
For barnevernet er det ikke så viktig med kvaliteten på tiltakene men kvantiteten…på dårlige tiltak som ikke fungerer….
Slik bygger de et trygt og godt samfunn….og slik er de med på og skape både kriminalitet, rusmissbruk og vold.
Lykke til til den som kan endre dette….
Vet dere hvor mange som blir sykemeldte i en familie i en slik prosess….eller går over på trygd…??
Mange…
Jeg ser galskapen….og jeg vet meget godt hva som skal til for å endre dette….gjør du??
Hilsen fra en mors kamp for sine barn.
(som vil vare så lenge hun har barn….uansett hvor gamle de blir…altså helt til den dagen hun ikke er her mer, fordi hun fikk det ansvaret da hun gav de liv…og vil aldri slutte å prøve å vise de veien …videre… )
Dette vil faktisk bli sendt til så mange som mulig inne media…politikk…nettsteder…
Vet det er mange som ikke tror dette er mulig….å oppleve….men dette er bare en liten bit av den egentlige historien….inne i de detaljerte opplysningene finnes det tvang…overgrep og nedtrykkelse fra de offentlig annsatte av barneveret…det eneste vi ønsker nå er å få kjørt sak….mot barneveret…!!
Hilsen fra tekst skriver.
Vi kan kjør sak om tilbakeføring for vår sønn nå…men det er en del tanker jeg gjør meg i forbindelse med det.
Nå er det jo slik at skadene barneveret har påført mine to eldste barn er så graverende, og den eldste kan jeg støtte til en viss grad, hun er jo snart 20, og den hjelpen vi foreldre kan gi henne må hun jo si ja til å kunne ta i mot.
Sønnen vår er blitt behandlet så forferdelig stygt av skolen på Storforshei, og hadde jeg hatt kapasitet, så skulle jeg fått med meg de hundretalls andre foreldre som også kunne lagt inn krav til kommunen for erstatning på grunn av tapt skolegang for barna , trakasering fra rektor, trakasering mot foreldre, liten eller ingen respekt for det foreldrene prøver hjelpe barna med og for å ha ødelagt flere barn med måten han jobbet på for å få den beste skolen i landet.
Barn med særskilte behov, eller fra familier med vansker, eller barn med uttagerende adferd, fikk verken hjelp eller noen plass i denne skolen… det året mine barn ble flyttet i plasseringer….opplevde et titalls andre barn å få samme skjebne.
Jeg har hørt en del av disse historiene…og de er ikke pene.
Og mange av foreldrene til disse barna, samt en del andre foreldre som hadde normale barn og trodde ting gikk for så vidt bra….har i møte med denne rektoren …fått hakeslpp….og flere foreldre har valgt andre skoler for sine barn, disse barna er vel de heldigste.
Jeg har tifeldigvis også snakket en del med disse barna…
Som sliter med en del problemer etter den behandlingen de har fått på denne skolen.
De har et volsomt hat til denne rektoren, fordi han tok fra dem muligheten til en normal skolegang, han tok fra dem vennene, han tok fra de familien og nettverket deres…
I dag sitter de tilbake som sosialklienter, rusmisbrukere og det som verre er….de har ikke tro på seg selv eller andre…Livsgrunnlaget deres er borte.
Jeg husker vi pleide å få dette heftet fra skolen hvert år …Hvor de skulle bekjempe mobbing i skolen…
Og vi vet vel alle hvordan et barn kan få livet ødelagt av mobbing…
Hva når det er skolen og det offentlige som uttfører denne mobbingen??
Og hvem skal kunne stoppe denne uttviklingen??
Jeg lurer på om ikke alle disse barna, som blir ødelagte hvert år av kommunalt annsatte hadde hatt rett på å bli behandlet med respekt og menneskelighet…??
De snakker så pent om å forebygge kriminalitet, rus og vold…og så når uhellet er ute og en av disse som blir vanvittig hardt belastet psykisk, klikker og enten dreper noen eller skader noen…fordi de ikke har blitt behandlet som et menneske….av kommune og stat…..ikke fått oppfølging…bare blit dumpet her og der….
Da når det er kommet så langt….da sitter de og undrer seg ….hva var det vi gjorde feil???
Dette problemet vil bli større!!
Grunnen til det …ser vi jo på tv hver dag…..i går var det ei jente som hadde dødd av overdose….og veninnen mente at det var barneveret som var årsaken….og JA det tror jeg på…
Hun hadde blitt skrevet ut av institusjon…ut til ingenting…ut på gata og et hart belastet narkotika miljø…
Sterkt…
Minner meg sykt om min datter… hun fikk heller ikke noe tilbud…
Men så snart hun prøver å skape seg et normalt familieliv er de der…og skal ta det fra henne igjen…
Det er som å være i et fengsel…
Men så tar de å skjærer ned i skolen….å så øker de midlene til metadonbehandling…godt det….og de må jo bare øke det enda mere…
Men hallo….hvorfor tenker de ikke før de flytter disse barna og tar fra de hele livet???
Barna …alle barn har det best hjemme hos sine familier uansett!!!
Med unntak av de som faktisk opplever grov vold, misbruk eller sterk psykisk terror.
Men det eneste disse barna ønsker er faktisk at foreldrene skal få hjelp, slik at ting blir bedre….de ønsker ikke miste de.
De ønsker å mestre bedre, og de ønsker å bli sett og ivaretatt…
Men så opplever de å bli fratatt alt, og får skyldfølelse,de opplever at de ikke er verd noe…for noen…de opplever et overgrep fra det offentlige hver dag…
Ingen eller svært få opplever å faktisk få hjelp når de blir flyttet i en plassering uttført av barnevernet.
Min sønn får ikke noen hjelp der han er…det er bare en oppbevaringsplass…
De nye erfaringene han har fått der er alkohol og annen rusmisbruk…og sterk angst…
Han har fortalt meg om flere hendelser, hvor han sitter på det lille kottet av et rom han har….at brystet snører seg sammen …hjertet banker og han får ikke pust…og han har opplevd å svime av av dette.
De fleste av ungdommene som bor der i dag har opplevd vold fra de ansatte…
Det er bare en kort stund siden ei jente som var der fikk flytte hjem til sin familie igjen…hun var der få mnd…og hver dag hadde hun såkalt plan for ekstra hjelp…hvor de fotfulgte henne…toalettet var det eneste stedet de fikk være alene…
De fulgte etter henne …og alle de ungdommer som er der sier alt de blir gale av dette…de føler seg overvåket.
De kan ikke ha kjærester når de bor der…for institusjonen tar alltid kontakt med de og deres foreldre…og det syns ungdommene på institusjonen er pinlig…
De får ikke nye klær…eller være med på aktiviteter…de får være med på ART…
Om nettene sitter de og nyter alkohol…for de som er på vakt tørr ikke gjøre noe…for sist en ungdom klikket der…..raserte han hele ungdomshjemmet samt at han skadet en av de ansatte…han bare klikket…fordi det var en mann som var i helene på han hele dagen…han klarte ikke dette…
I et fengsel … så får de insatte sitte å spise i fred…de får sove i fred…de får gå i fred…de får gjøre ting som er av interesse…
På ungdomshjemmet betyr plan for ekstra hjelp at den tiden man ikke sover spiser eller besjer…da sitter man i møte …for å gå gjennom ti tusen ganger hvorfor en er havnet på plan for ekstra hjelp…
Om de for eksempel har stukket av noen timer…da skal de kunne si hva de gjore hvert minutt av den tiden de var vekk….og hvem de var sammen med…så kan ungdomshjemmet ta kontakt med de de var sammen med for å spørre om alt som ble fortalt stemmer…
Bar som blir flyttet fra sine hjem og i plasseringer får en senuttvikling…
Grunnen til dette, er at de får så store problemer at de ikke makter verken å følge med på skolen, konsentrasjonen deres er ødelagdte i det de har savn, sorg, og sinne…
eller å fungere slik andre ungdommer gjør.
Hadde kommunen for eksempel, gitt hjelp i hjemmet, uttført en problemløsning der hvor barnet var, så hadde ting kunne sett mye bedre ut for barna…da hadde man gitt de rom for en god uttvikling.
Dere vil kanskje tenke at det er ikke alltid dette fungerer…
Ja det skjønner jeg…
Men jeg tror eller vet at mange flere barn/ungdommer hadde kunnet lyktes mye bedre…
Og med en ny statistikk på det hadde jo vært spennende å se…
Hva om dette hadde blitt prøvd ut…
De snakker jo om å begynne å gi de som går på heroin gratis eller heroin på resept…
Fordi dette har virket possitivt inn i andre land…
De får ned vinningsforbrytelser, vold og død…og de som får denne typen hjelp klarer å mestre livet sitt mye bedre…de kan tilogmed klare å får seg en normal jobb…
Hva med barna våre…kunne man prøvd å la de bo hjemme …og heller gi hjemmet den hjelpen de kunne fått for å klare å løse det som førte til at kommunen var bekymret??
Jeg tror at når foreldre en gang i fremtiden klarer å stole på at de vil kunne motta hjelp uten å måtte miste barna …da vil ting bli bedre…
Men de fleste kvier seg til og med å fortelle at de ikke har klart med en regning…fordi de er dritt redde for at den minste lille feilen skal føre til at de mister sine barn…
De fleste mister sine barn til barneveret for små bagateller…
Og en stor del barn som faktisk blir stygt overgrepet …blir ikke en gang sett…
Og til sist…
Hva når barna kommer hjem eller blir 18…
Da har de så mye i bagasjen …at de ikke klarer å mestre livet sitt…
Hva var da hennsikten med plasseringen??
Jeg lurer på …og får aldri godt nok svar på…
Er ikke meningen med å flytte barn …at de skal få hjelp… og lære seg det ikke foreldrene klarte å lære de…
Kan hende jeg er dum…og ja det er mange ganger jeg tror det…
Men når barneveret flytter barna våre…skal de ikke klare med å gi de bedre omsorg en det de påsto vi ikke klarte??
Jeg skjønner absolutt ikke meningen med å flytte barn i plasseringer uttført av barnavernstjenesten…
Den skjebnen er … graverende!!
Når jeg tenker på de to barna mine som barneveret faktisk har ødelagt…føler jeg bare hat og sinne…
Fordi jeg tenker bare på hvordan de en gang var…
Da de bodde hjemme klagde de på at de kjedet seg fordi vi bodde oppi gokk…
I dag elsker de å komme oppi gokk… for det er her de har fått leve … det er her alle gode minnene deres er… det er her kvaliteten av livet deres ble levd…
Nå klager de over at …de hater barnevernet…at de er ensome…at de ikke tørr å være ute blandt folk…
Hjemme sier de…åååå det er bra godt å være hjemme …mamma du har verdens beste middag….å det var godt å se lillebro igjen…få holde om han …være ute å leke sammen med han…
På institusjonen sier de…Eg har lyst å drikk meg full… eg e forbanna …eg klikk….eg drep dem no… eg vil ikke meir… eg klar ikke meir… eg sett snart fyr på heile dritten…gi meg dynamitt så skal eg spreng alt i lufta…
Eg treng ikke ART for at barna skal ha det bra….for her e det ingen som proviser ongan til å hat alt rundt seg og det livet vi har…
Her e det faktisk ekte kjærliget, vanlig oppdragelse…og sunn stimuliering en blanding mellom pedagogikk og sunn fornuft…
Her e ei pølsa ei pølsa…og ei pølsa har to ender…
Det betyr at om vi e to individer…så har man to opplevelser…to meninger…og man gjør våre ting på vår måte… sammen blir dette sammarbeid, samhandlinger, forståelse for den andre..va det empati det hete…
Alså alt i en famile handler om dette å leve sammen…og har noen det vanskelig…så må man prøve å løse dette…
Men kommer man inn under en plassering av barneveret …så møter man ingen empati..ikke sammarbeid…osv…
Der har pølsa en ende…den andre er det ingen ende i…for der finnes bare en ting… overgrep i den ene enden…og offer i den andre…og den siste delen har ingen ende….den siden bare eksisterer i den skjebnen de ble tvunget til…
Å eg kann ikke klar å skjønn at den Norske stat ikke skjemmest over dette…kan ikke fatt og begrip…hvorfor …de ikke ser…
Eg begynn å føl meg ganske så mye meir intelliget en det de e…å eg e faktisk stolt av det:0)
Hadde det bare hjulpet mine barn …og alle andres barn…nå og i fremtiden…